• Slukkehenger

    I desember hadde vi en bygnings brann i distriktet vårt, og det ble ilddåpen for nytt utstyr utplassert i distriktet.

  • Branntips

    Er du bekymret for din eller andres brannsikkerhet? Har du oppdaget et brannfarlig forhold og ønsker å melde fra?

Branntips

Er du bekymret for din eller andres brannsikkerhet? Har du oppdaget et brannfarlig forhold og ønsker å melde fra? Uansett hvem eller hva din bekymring gjelder, ønsker brannvesenet å høre fra deg. Sammen kan vi unngå at branner oppstår og potensielt redde liv.

Arrangement

Planlegger du et arrangement i et bygg, eller på et område, som vanligvis ikke brukes til dette? Da skal brannvesenet ha melding om dette. 

Feiing av fritidsbolig

I følge forskrift skal det være feiing og tilsyn med ildsteder for alle fritidsboliger. 

Ofte stilte spørsmål


Varsling og slokkeutstyr

Hvilke krav er det til antall røykvarslere i boliger?
Alle boliger skal ha brannalarmanlegg eller røykvarslere.
Du må ha minst en røykvarsler i hver etasje. De skal være plassert slik at de kan oppdage og varsle om brann på kjøkken, i stua, sonen utenfor soverom og i sonen utenfor teknisk rom. 
Det kan ikke være dør mellom et rom som skal dekkes og rommet der røykvarsleren er plassert.
Har du for eksempel åpen løsning vil en røykvarsler kunne dekke både kjøkken og stue. Hvis du har dør mellom, må du ha en røykvarsler i hvert av rommene. 
Alarmen skal kunne høres tydelig på oppholdsrom og soverom, også når døren mellom rommene er lukket.

Husk at de samme reglene gjelder for fritidsboliger som for bolighus.

Hvordan skal røykvarsleren henges opp?

  • Ha minst en røykvarsler i hver etasje.
  • I boliger med flere etasjer bør du plassere røykvarslere i nærheten av trappene, slik at lyden fra alarmen bærer lettere gjennom etasjene.
  • Røykvarslere skal monteres på høyeste punkt i taket og minst en halv meter fra veggen.
  • Du bør minst ha en røykvarsler per 60 kvadratmeter.
  • Avstanden mellom to røykvarslere bør ikke være større enn 12 meter.
  • Følg produsentens monteringsanvisning nøye. Som regel skal røykvarslerne henges på høyeste punkt når taket er flatt, og minst 50 centimeter ut fra veggen. Har du skråtak, skru opp røykvarsleren cirka 1 meter ned fra mønet.


Husk å bytte batteri en gang per år, eller etter behov. Røykvarslerdagen som er 1. desember er en fin anledning til å gjøre dette.
Røykvarslere bør testes én gang pr. måned og etter alle ferier.
Som alle andre apparater, har røykvarslere begrenset levetid. En røykvarsler har en holdbarhet på maks 10 år, 

Flere gode råd:

  • Brannvesenet anbefaler at røykvarslerne bør være seriekoblet, så alle utløses samtidig. Seriekoblede røykvarslere finnes også som trådløse
  • Om du bor i en 2- eller 4-mannsbolig eller rekkehus bør du alliere deg med naboen og investere i felles, seriekoblet varslingsutstyr
  • Husk å se etter CE-merket (godkjenning) når du kjøper røykvarsler.


Hvilke krav gjelder for slokkeutstyr?
Alle boliger skal ha slokkeutstyr som husbrannslange, eller brannslukningsapparat med skum eller pulver.

Hvis et skumapparat er det eneste slokkeutstyr du har må dette være på minimum 6 liter med effektivitetsklasse på minst 21 A.
Hvis du har pulverapparat som eneste slokkeutstyr må dette være på minst 6 kilo.
Skum-  og pulverslokkere som selges på markedet skal være testet og godkjent. I tillegg skal de være røde.

Når du kjøper et brannslukkerapparat skal det følge med veiledningshefte på norsk, med opplysninger om virkemåte, type branner, slokkemetode, plassering og vedlikehold.  

Hvor kan vi få gjennomført kontroll og service av brannslokningsapparater?
FBRT gjennomfører ikke slike kontroller.

Hvor ofte må vi sjekke brannslokningsapparater?
Kontroll av pulverapparater skal utføres hvert 5. år med service hvert 10. år av en autorisert fagperson (NB! For skum gjelder hvert 2. år og service hvert 5. år). Videre oppfordres det til selv å gjennomføre en kvartalssjekk av manometerpil (stå på grønt felt), at splinten sitter i, og at det ikke er hull eller sprekker i slangen. For de som har pulverapparater kan det samtidig være lurt å snu apparatet på hodet 2-3 ganger for å forhindre at pulveret pakker seg i kolben.

Hvor kan vi levere fra oss gamle brannslokningsapparater?
Gamle brannslokningsapparater kan leveres på en miljøstasjon/gjenvinningsstasjon som tar imot farlig avfall.

Feiing

Når kommer feieren?

Brannforebyggeren sender ut varsel på SMS noen dager før feiing. Hvis tidspunktet ikke passer, tar du kontakt med feieren for ett nytt tidspunkt. Brannforebyggerne er fleksibel på tid, men har ei kjernetid mandag – fredag mellom kl 09:00 og 13:00.

Hvis Brannforebyggeren IKKE har fått kontakt med deg, legger han en lappe i postkassen eller i dørsprikka. Da tar du kontakt med brannforebyggeren for ett nytt tidspunkt.

Hvor ofte blir feiing utført?

Brannforebyggeren skal sørge for at skorstein og røykrør i fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk, blir feiet ved behov. Vurderingen blir gjort etter fyringsanleggets tilstand, omfang og art, og tidligere registrert sotmengde.

Hvor ofte blir tilsyn utført?

Feieren skal sørge for at det ved behov blir ført tilsyn med fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk. Feieren skal sørge for at det blir ført tilsyn med fyringsanlegget etter brann eller eksplosjon i eller i tilknytning til fyringsanlegget.



Må jeg være hjemme når feieren kommer?

Eier eller en representant må være hjemme ved tilsyn.

Ved kun feiing trenger ikke eier være hjemme, men det forutsetter noen krav:

  • Takstige må være godkjent.
  • Hus-stige må være godkjent og være sikret i toppen, og være sikret i bunn mot utglidning.
  • Eier må selv ta ut sot, og bringe det til egnet sted.



Hvordan varsler dere at brannforebyggeren kommer?
Det blir sendt ut varsel om boligtilsyn via SMS til huseiers mobil noen dager i forkant av tilsynet. 
Varselet beskriver hvilken dag og tidsrom brannforebyggeren kommer for å gjennomføre boligtilsyn eller feiing.

Er det spesielle krav til adkomst til tak?

Ja. Alle ansatte i FBRT skal være trygge når de er ute på oppdrag. Derfor har vi en del sikkerhetsrutiner for å minske risikoen for at brannforebyggeren skader seg på jobb.
Dette er også regulert i egen lokal forskrift for både Åfjord og Ørland kommune: 

  • Typegodkjent eller tilsvarende takstige eller trinn skal festes forskriftsmessig. Adkomst til tak skal sikres mot utglidning.
  • Om bygningen har flere skorsteiner skal det enten være tilfredsstillende adkomst opp til hver skorstein, eller det skal være tilfredsstillende adkomst mellom skorsteinene i form av gangbro eller liknende.
  • Du kan lese mer om arbeid i høyden på Lovdata i Kapittel 17. Arbeid i høyden
  • Gå inn på Feier siden, å se forslag til løsninger vi anbefaler der.
Ilsted

Jeg skal installere en nytt ildsted – hva er kravene?

  • Du kan montere ildstedet selv om ønskelig, men må da påse at det utføres i henhold til regelverk. Brannvesenet anbefaler at det utføres av fagfolk.
  • Det samme gjelder hvis røykrøret skal flyttes. Du kan montere røykrørsinnføringen selv, men vi anbefaler at det utføres av fagfolk.
  • Eieren av et byggverk skal melde fra til brannvesenet når det er installert nytt ildsted. Følg link på feiersiden.



Foretar brannvesenet kontroll av ildsteder?

  • Montøren av ildstedet er ansvarlig for at det er montert korrekt etter gjeldende regelverk. Er du likevel i tvil kan feieren kontaktes.




 

Brannmur

Hva er kravet til brannmur?

  • Brannmur, brannpanel eller andre godkjente brannmursplater kan benyttes til brannmur.
  • Brannmur kan bygges opp av Lecablokker eller tilsvarende produkt, murstein (teglstein) eller Siporex eller tilsvarende produkt. Den må være minimum 10 cm tykk, og forsiden må pusses. Kan tildekkes med keramiske fliser, naturstein eller den kan males med egnet maling eller slemmes/pusses. Brannmursplater: Det finnes flere godkjente produkter på markedet. Ta kontakt med byggvareforretninger eller ildstedsforhandlere.
  • Gipsplater er ikke godkjent som brannmur, heller ikke doble gipsplater.
  • Eventuelle nye produkter må ha Sintefgodkjenning eller tilsvarende samt monteringsanvisning.
Fyring

Jeg har fyringsproblemer. Hva kan det skyldes?

Det kan være flere ting som er feil.

  • Dårlig trekk og tette hus. Har du etterisoler, byttet vinduer og ikke installert ventiler, kommer det ikke nok luft inn slik at du får dårlig forbrenning i ildstedet.
  • Dårlig trekk kan også komme av at kjøkkenvifta står på. Da suger kjøkkenvifta (utluft) luft inn igjennom skorsteinen.

Hvordan feilsøke trekkproblemer:

  • Kontrollere at spjeld er åpen.
  • Se om det er åpning i røykrør og inn til pipen.
  • Bruke speil/lommelykt fra sotluken og oppover for å se om det er hindringer i pipeløp.
  • Kontrollere pipehatt.
  • Steng igjen sot-/feieluker og evt. andre ildsteder som er tilkoblet skorsteinen.
  • Skru av baderomsvifte/kjøkkenventilator/ventilasjonsanlegget.
  • Fyr opp i ildstedet, hvis røyken kommer inn i rommet, prøv å lukke opp ett vindu, hvis røyken forsvinner opp i skorsteinen da, er det undertrykk i rommet.
  • Hvis det ikke fungerer når dette er undersøkt, kontakt oss for hjelp.

Faktorer som kan skape dårlig trekk:

  • Manglende ventilasjon og til-luft.
  • For mange eller store ildsteder koblet på samme skorstein.
  • Ute-/inne temperatur.
  • Baderoms vifter.
  • Kjøkken vifter.
  • Mange pipevifter. (ut-sug fra flere ildsteder)
  • Vertikale ventilasjonskanaler.
  • Pipehatter som lager mottrykk.
  • Åpne ildsteder.
  • Turbulente vindkrefter, ofte skapt av topografiske forhold i nærheten av pipen.
  • Sentrale viftesystemer. (boligventilasjon)
  • Avfuktning systemer i kjeller. (ut-sug)
  • Geografiske forhold som påvirker vind og trykket ute.



Husk at fuktig ved gir dårlig forbrenning. I tillegg til at du får mindre varme enn du får fra tørr ved, kan den i tillegg forårsake bekdannelse som igjen kan medføre skorsteinsbrann.

Sameier, borettslag og styrer

Hva er styrets plikt når det gjelder røykvarslere og slokkeapparater?
Styret i borettslag og sameier har en plikt til å ha rutiner for regelmessig kontroll og vedlikehold av røykvarslere og slokkeapparater i fellesarealer og boenheter.

Trenger vi HMS i borettslag og sameier?
Borettslag og sameier faller inn under virksomhetsbegrepet; Med virksomhet menes ethvert offentlig og privat foretak, uansett om foretaket er etablert med henblikk på forretningsmessig fortjeneste eller ikke ( Brann og eksplosjonsvern loven § 4 punkt F).

Virksomheten plikter å gjennomføre et systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid (internkontroll) Det skal kunne dokumenteres ovenfor tilsynsmyndighetene at loven, forskrifter og enkeltvedtak blir etterlevet. (Brann og eksplosjonsvern loven § 8 )

Hva kan lagres i rømningsvei?
Det skal ikke lagres noe brennbart i rømningsvei. Det skal heller ikke lagres noe som er til hinder for trygg og sikker rømming. Som hovedregel bør du ikke lagre noe der. Husk at ved en brann kan situasjonen være uoversiktlig.

Kan vi grille på terrassen?
Brannvesenet anbefaler ikke bruk av kullgrill på terrasse / balkong. Gass- eller elgrill kan benyttes der dette er tillatt. Det er styret i borettslag/samier som lager regler for bruk av grill. NB: Husk å ikke lagre gassbeholderen i kjeller eller på loft.

Kan vi bestille tilsyn/kontroll av brannsikkerheten i hjemmet fra brannvesenet?
Brannvesenet utfører regelmessig tilsyn i de boenheter som har ildsteder og de som bor i særskilte brannobjekter. Utover dette rykker brannvesenet ut ved bekymringsmeldinger og ved nød. Vi oppfordrer folk til å ta kontakt med konsulentselskaper som jobber med brannteknisk gjennomgang for å kartlegge brannsikkerheten i egen boenhet/bygård/sameie/borettslag ettersom etaten ikke utfører slike tjenester selv. Men vi er alltids behjelpelige med gode råd og veiledning.

Les også
Brosjyren «Ta sikkerheten på alvor« fra Norsk brannvernforening, om styret i boligselskaper sitt ansvar når det gjelder å verne om liv, helse og materielle verdier.

Kontaktinfo

Fosen brann- og redningstjeneste IKS. Postboks 43. 7159 Bjugn
Besøksadresse: Fjæraveien 30. 7130 Brekstad
E-post: postmottak@fbrt.no
Tlf: 72521500
Utenfor normal arbeidstid ta forbindelse med Overordnet vakt på tlf: 48000023

Org nr: 997104552

Fosen brann og redning IKS består av disse kommunene:
Ørland kommune
Åfjord kommune

© 2022 Fosen brann- og redningstjeneste IKS |  Personvernerklæring  |  Intranett